Årets uteliggertur startet lørdag morgen med å finne en ny leirplass da det plutselig var flere påmeldte enn vanlig.
Vi var 6 stykker som ryddet plass og bar ved til den nye plassen ved Tverrsjøen. Noen tok med seg fiskeutstyret og ruslet til Skarvevannet.
Dårlig bett på lørdagen, men Adrian fikk allikevel 1 røye som var nesten kvart kilo.
Asle hadde forberedt middag til oss alle på lørdagskvelden. Vi fikk servert svineknoke, vossakorv, kålrabistappe og poteter.
Etter en natt under åpen himmel med ned mot 10 kuldegrader var det noen av oss som reiste hjem på morgenen.
Einar og Tri tok en ny fisketur til Skarvevannet. Det ble noen flere røyer på søndag.
Fredag 22/6-18 reiste Trond Borgen, Tore Hunnes og Jan P. Ekeberg, oppover til Tunhovd for årets Ørret tur.
På et tidspunkt når de fleste er ferdige med vinter og pilking drar de som ennå ikke har fått nok til fjells for få med seg de siste rester av vintereventyret. Oslomarka JFFs mest ivrige røyefiskere dro derfor for annet år på rad til Jotka fjellstue på Finnmarksvidda 1. mai-helgen. Finnmarksvidda høres ut som et sted det tar lang tid å komme seg til, men faktum er at det tar drøye tre timer fra flyet tar av på Gardermoen til man kan bore jomfruhullet i Jotkavannet.
Ved ankomst til Alta var værgudene ikke på vår side med regn og sludd som pisket oss i ansiktet. Vi visste dog at værutsiktene så ut til å spille på lag etter hvert, så vi var ved godt mot idet vi entret den eminente sportsbutikken Hammari i Alta for å få med oss det siste innen røyeblinknyvinninger, sprelsk maggot og heller illeluktende, men forhåpentligvis effektiv akkar. Akkaren var for øvrig forvist til garasjen utenfor butikken – et talende bilde på hvor ille det lukter.
Mannskaper fra Jotka brakte pilkeekspertene fra hovedstaden kjapt opp til Jotka ved hjelp av bil og scooter, og plutselig sto vi midt i vintereventyret på vidda igjen. Det ble noe fisking før middag fredags kveld før vertinnen Lisa kalte inn til middag klokken syv. På menyen stod ikke uventet reinsdyr til hovedrett og creme brulee til dessert.
Lørdag morgen opprant med lett snøvær og etter å ha fortært en utmerket frokost ble vi skysset per scooter til Johanjavvre. Mildværet i den siste tiden hadde gjort sitt til at den tunge sleden gikk ned i overvannet, og sleden ble stående noen dager før den ble reddet på det tredje redningsforsøket. Kjelken stod fast, men det gjorde ikke fiskerne fra OMJFF. Vi satte i gang med boring av hull og det tok ikke lang tid før det ble kontakt med fisk, men vi fikk bange anelser da røya var treg i dragene. Røya viste seg å være lake, men etter hvert dro vi også noen røyer. JP dro den største på 705 gram – nydelig fisk.
Søndag og mandag fisket vi litt lengre inn på vidda, søndag i et lite «hemmelig» lurevann som viste seg å ikke være så hemmelig for de innfødte. Det viste seg at det var en hel liten landsby i den ene enden av vannet. Kanskje ikke tilfeldig da det gikk knallharde rykter om muligheter for røye i trekilosklassen. Mandag gikk turen til nærområdet på Jotkavannet og Johanjavvre, men fire av oss satte oss på scooter og dro til Iesjavvre, det nærmeste man kommer et hav på vidda. Røya var ikke helt i støtet noen av dagene, så det gjaldt å være tålmodig. Noen røyer kom likevel opp av hullene, og mange av dem riktig så pene størrelsesmessig.
Finnmarksvidda er flott og i det været vi hadde søndag og mandag med skyfri himmel, vindstille og et par varmegrader på dagtid, er det nesten så man slått i bakken av skjønnheten og storslagenheten. Vi vender tilbake neste år, vær du sikker!
Bjørnar
Årets tur til Langåra bød på knallvær,litt hard vind og brukbart fiskebett.
Litt tynt oppmøte med kun 3 mann fra foreningen. Tri hadde med junior på 8,som stortrivdes +en arbeidskollega- iallt 5 mann.
Så var tidspunktet kommet for årets klubbmesterskap i røyefiske på isen der igjen. Som vanlig karret vi oss oppover til befalsmessa på gamle Torpo HV-leir fredag kveld. Stemningen var lett nervøs og vi gikk til sengs etter å ha finjustert pilkestikkene, løyet om tidligere fiskebragder og psyket hverandre ut etter beste evne. Værmeldingen var ikke den beste, men lite visste vi om hva slags prøvelser som stod foran oss på selve konkurransedagen lørdag.
Ved femtiden lørdag våknet de første til liv og hektisk aktivitet preget morgenstunden, blandet med litt bacon- og speileggodør som seg hør og bør. Fremme ved Vatsfjorden startet de fleste fisket på landsiden, mens andre la i vei mot godplassen. Noen hadde klokelig tatt med seg ski og fløt relativt uanstrengt oppå snøen. Andre igjen har ikke sett ski siden Magne Myrmos dager og la i vei til beins mot godplassen. For den sist nevnte gruppen medførte ferden over isen nær-døden-opplevelser, men vi trøstet oss med at luftambulansen var tilgjengelig i umiddelbar nærhet. Mannen med ljåen lusket dog slukøret hjem for dagen i ni-draget og fiskingen begynte for alvor, men røya var ikke i det lette hjørnet og det begynte etter hvert å snø relativt tett.
For å gjøre historien kort dro juniorklassen i form av Adrian hjem seieren. Gratulasjoner sendes i retning Hasle fra alle gutta. Det kan for øvrig tillegges at det er bestilt finere vær og bedre bett neste år da vi overhodet ikke kan være bekjent av totalfangsten i år. Maten var som vanlig besørget av mr. Sous-vide, godt hjulpet av mr. Asle «Entrecote», og terningskast seks var vel omkvedet for middagen lørdags kveld.
Shnakkas
Bjørnar
Tekst: Jan Petter Ekeberg - Bilde: Ken Eric Lunde
Onsdag 9/8 reiste vi oppover til Tiran, på Frøya. Sjøfiske del 2 skulle avvikles. 3 dagers fiske, i et eldorado for havfiskere, med mange slag, og forhåpentlig mye stor fisk.
Så er årets uteliggertur historie.
Tur til Dyranut, vest på Hardangervidda
5-6 grader og nordvest vind er ikke drømmeforhold når man skal på Hardangervidda for å lure ørreten, men gubber og kjerringer i Oslomarka JFF lar seg ikke stoppe av denslags detaljer. Vi ble innlosjert på rom bak selve Dyranut turiststove. Rommene var greie om enn noe små, men dusj og do i tilknytning til rommene veide opp for de manglende kvadratmetrene. I tillegg ble vi møtt av et meget hyggelig vertskap som ikke visste hva godt de kunne finne på i matveien og ellers. Fantastisk frokost og tre-retters middag av meget god kvalitet la ingen demper på stemningen. Hovedvannene vi skulle fiske var Store og Vetle Skiftesjøen og Bjoreio.
Åtte menn og kvinner fra Oslomarka JFF satte seg på flyet til Alta fredag 28. april. Det var god stemning i flokken og sitrende forventning. Nå skulle det dras røyer på i hvert fall kiloen, ja kanskje endog to. Flyturen opp gikk smertefritt og vel fremme på Alta lufthavn stod vertskapet fra Joatka fjellstue og ventet på oss. Etter en tur innom sportsbutikken for å bunkre maggot, røyeblinker og fiskekort gikk turen videre til Kiwi for å kjøpe øl og snacks. Da var det bare å kjøre sydover mot Vidda. Vi passerte Stilla og kom etter en halvtimes tid inn til scootergarasjen. Der møtte vi Nrk som var opptatt med sakte-tv og reinflytting. Men, vi brydde oss ikke nevneverdig med rein. Der var røye vi skulle ha, så vi pakket oss inn på scootersledene og en lettere fartsglad slovaker som var sesonghjelp på Joatka kjørte oss innover i godt tempo. Ingen skader, men en sekk falt av under transporten som varte i underkant av ti minutt.
Mer
11 forventningsfulle karer innfant seg etter hvert i den gamle befalsmessa på Torpomoen i løpet av torsdag og fredag. Årets røyefisker i Oslomarka JFF skulle kåres nok en gang og nervene lå tykt utenpå hele gjengen på fredagskvelden. Nå vel, ikke så veldig tykt, men konkurranseinstinktet skinte igjennom da det ble diskutert når man skulle starte konkurransen på lørdag og hvor lenge den skulle vare. Resultatet ble at konkurransen skulle begynne klokken 0700 og avsluttes klokken 1600.
Som vanlig var røyene lettest å komme på talefot med på morgenen, og lys på eller ved siden av røyeblinken, var riktig medisin denne konkurranselørdagen. Nytt av året var elektriske fellesbor som i prinsippet skulle kunne brukes av alle. Akkurat hvordan borene skal brukes, hvor mange vi bør ha med og hvor de til enhver tid skal være for å være tilgjengelige for alle, får vi ta en liten gjennomgang på. Alt i alt gikk det dog greit.
I år gikk ingen gjennom isen, ingen ble for sveiseblinde og alle fikk i seg en dugelig porsjon med Asles spesialentrcôte på lørdags kveld. Den første som sovnet på kvelden etter nitimersøkten på isen var som vanlig Einar i åttedraget, og mange fulgte etter ikke så lenge etterpå som et resultat av ei lang arbeidsøkt og i overkant fylte magesekker, toppet med en bayer eller to på toppen.
På søndag ble det nok en liten røyeøkt for noen av deltakerne, mens andre vendte snuten mot Oslo i relativt god tid.
Takk for turen til alle deltakerne, og vi sees igjen neste år. Torpo er allerede bestilt helgen 6.-8. april 2018
Seierherren og resultater for øvrig gjenfinnes i resultatlisten.
Hilsen Bjørnar
RØYETUR SØNDAG 18. DESEMBER
Nok en fin førjulstur for OMJFF, ja disse turene har blitt en skikkelig trivelig tradisjon. Noen var ivrige og klemte i gang klokken 0630, mens andre (les: Hans) kom raskende over isen mot Prekestolen i tolvdraget etter det som må kalles en oval morgen.
En overraskende stor del hadde slik jeg oppfatter det fått innvilget blå lapp med handicap-stempel på fra kommunen etter å ha vært innom en heller korrupt doktor. Dette ga seg utslag i at de kunne bore seg gjennom den 20 cm tykke isen med motorisert hjelp.
Røya var også i dag i det vanskelige hjørnet, men da undertegnede og guttungen forlot åstedet, hadde Einar fått to og Eivind ei røye. Bjørn hadde dessuten slitt opp en grov abbor som vist på bildet. Hvordan det gikk senere kan sikkert deles på uteliggerturen som går av stabelen i januar.
Godt jul og godt nyttår til alle sammen!
Vi hadde jo delvis sagt at det ble isfisketur etter røye på medlemsmøtet i starten av november, men den isen lå ikke lenge nok til at det var mulig. Så da ble en ny tur til Minnesund. 3 stykker dukket opp, Eivind, Inge og Carl, og valpen til Inge. Det begynte greit, men ettervært kom det vind, og til slutt så pass vind at stangstaivet mitt blåste overende. Og begge stengrene fikk knust toppringer, så da var fisketuren over. Ingen fisk på de tre timene vi fikk med fiske. Likevel greit å sitte ute rundt bålet.
Carl
Det har blitt tradisjon! Tredje året med tur til Bergholmen, i starten av Oktober. Hummerfiske, siste del av årets sjøfisker konkurranse og sosialtur.